137. Pig latin

Ueueqay inway ontfray ofway ethay eckoutchay atway ethay upermarketsay, aboutway ivefay o’clockway inway ethay afternoonway. Away omanway ofway aboutway ortyfay, igbay omachstay andway allsmay acketjay, aitingway ilewhay ethay atherfay inway ontfray isway ayingpay. Ehindbay erhay andsstay away anmay ithway away owdedcray oppingshay artcay. Uddenlysay eshay utspay erhay asketbay ownday andway alksway ackbay intoway ethay orestay. Ethay extnay ersonpay inway inelay isway aitingway orfay away ewfay econdssay, enthay ehay eginsbay otay utpay ethay oodsgay onway ethay ollerray eltbay. Ethay adylay omescay ackbay andway ealizesray atthay eshay ustmay ontinuecay otay aitway. Inway away inerwhay, away ittlelay angryway onetay eshay isway accusingway imhay ofway akingtay erhay aceplay. Ehay ignoresway erhay. Eshay ovesmay otay away ifferentday eue.

Iquay assedpay erhay aterlay outsideway onway ethay arkingpay otlay, awayway atway ethay etrolpay umpspay. Eshay isway accompaniedway byay away youthway owhay ayssay: “Oday youway owknay owhay onglay iway avehay eenbay aitingway? Itway aymay ellway otnay aketay osay onglay otay opshay?” Andway enthay ehay ointspay atway ishay atchway. “Erethay asway away uygay owhay ucksnay inway ethay euequay, andway ehay adhay oughtbay away otlay,” eshay epliedray.

Legg igjen en kommentar

136. Henerert

Kø foran kassen på supermarkedet, cirka klokka fem på ettermiddagen. En dame på rundt førti, stor mage og liten jakke, venter mens familiefaren fremst betaler. Bak hen står en mann med overfylt handlevogn. Plutselig setter hen kurven sin ned og går innover i butikken. Nestemann venter noen sekunder, så begynner hen å legge varene på rullebåndet. Damen kommer tilbake og innser at hen må fortsette å vente. I en sutrete, litt hissig tone beskylder hen mannen for å ha tatt hens plass. Hen ignorerer hen. Hen stiller seg i en annen kø.

Jeg passerer hen senere ute på parkeringsplassen, borte ved bensinpumpene. Hen står sammen med en ungdom som sier: “Vet du hvor lenge jeg har ventet? Det kan da vel ikke ta så lang tid å handle?” Og så peker hen på klokka. “Det var en fyr som snek i køen, og hen hadde handlet masse”, svarte hen. 

Legg igjen en kommentar

135. Hutre

K-k-k-kø f-f-f-foran k-k-k-kassen p-p-p-på s-s-s-supermarkedet, c-c-c-cirka k-k-k-klokka f-f-f-fem p-p-p-på e-e-e-ettermiddagen. e-e-e-en d-d-d-dame p-p-p-på r-r-r-rundt f-f-f-førti, s-s-s-stor m-m-m-mage o-o-o-og l-l-l-liten j-j-j-jakke, v-v-v-venter m-m-m-mens f-f-f-familiefaren f-f-f-fremst b-b-b-betaler. b-b-b-bak h-h-h-henne s-s-s-står e-e-e-en m-m-m-mann m-m-m-med o-o-o-overfylt h-h-h-handlevogn. p-p-p-plutselig s-s-s-setter h-h-h-hun k-k-k-kurven s-s-s-sin n-n-n-ned o-o-o-og g-g-g-går i-i-i-innover i-i-i-i b-b-b-butikken. n-n-n-nestemann v-v-v-venter n-n-n-noen s-s-s-sekunder, s-s-s-så b-b-b-begynner h-h-h-han å-å-å-å l-l-l-legge v-v-v-varene p-p-p-på r-r-r-rullebåndet. d-d-d-damen k-k-k-kommer t-t-t-tilbake o-o-o-og i-i-i-innser a-a-a-at h-h-h-hun m-m-m-må f-f-f-fortsette å-å-å-å v-v-v-vente. i-i-i-i e-e-e-en s-s-s-sutrete, l-l-l-litt h-h-h-hissig t-t-t-tone b-b-b-beskylder h-h-h-hun m-m-m-mannen f-f-f-for å-å-å-å h-h-h-ha t-t-t-tatt h-h-h-hennes p-p-p-plass. h-h-h-han i-i-i-ignorerer h-h-h-henne. h-h-h-hun s-s-s-stiller s-s-s-seg i-i-i-i e-e-e-en a-a-a-annen k-k-k-kø.

J-j-j-jeg p-p-p-passerer h-h-h-henne s-s-s-senere u-u-u-ute p-p-p-på p-p-p-parkeringsplassen, b-b-b-borte v-v-v-ved b-b-b-bensinpumpene. h-h-h-hun s-s-s-står s-s-s-sammen m-m-m-med e-e-e-en u-u-u-ungdom s-s-s-som s-s-s-sier: “V-v-v-vet d-d-d-du h-h-h-hvor l-l-l-lenge j-j-j-jeg h-h-h-har v-v-v-ventet? d-d-d-det k-k-k-kan d-d-d-da v-v-v-vel i-i-i-ikke t-t-t-ta s-s-s-så l-l-l-lang t-t-t-tid å-å-å-å h-h-h-handle?” o-o-o-og s-s-s-så p-p-p-peker h-h-h-han p-p-p-på k-k-k-klokka. “D-d-d-det v-v-v-var e-e-e-en f-f-f-fyr s-s-s-som s-s-s-snek i-i-i-i k-k-k-køen, o-o-o-og h-h-h-han h-h-h-hadde h-h-h-handlet m-m-m-masse”, s-s-s-svarte h-h-h-hun.

Legg igjen en kommentar

134. Fotnoter

Kø foran1 kassen på supermarkedet, cirka2 klokka fem på ettermiddagen. En dame på rundt førti, stor3 mage og liten4 jakke, venter mens familiefaren fremst betaler5. Bak henne står en mann med overfylt6 handlevogn. Plutselig setter hun kurven sin ned7 og går innover i butikken. Nestemann8 venter noen sekunder, så begynner han å legge varene på rullebåndet. Damen kommer tilbake og innser9 at hun må fortsette å vente. I en sutrete, litt hissig tone beskylder hun mannen for å ha tatt hennes10 plass. Han ignorerer henne. Hun stiller seg i en annen kø11.

Jeg passerer henne senere ute på parkeringsplassen, borte ved12 bensinpumpene. Hun står sammen med en ungdom som sier: “Vet du hvor lenge jeg har ventet? Det kan da vel ikke ta så13 lang tid å handle?” Og så peker han på klokka14. “Det var en fyr15som snek i køen, og han hadde handlet masse”, svarte hun.

  1. Retningsbeskrivelsen foran relaterer seg til retningen kundene beveger seg når de skal gjennomføre en betaling av varer. De kommer fra den delen av butikken der varene befinner seg,de er altså innenfor. Begrepet “å sitte bak kassen” skulle en forvente dekket opphold utenfor kassen, altså på motsatt side av foran kassen, men slik er det ikke. Den som sitter bak kassen sitter på venstre  evt. høyre side av bevegelsesretningen som en følger når en går mot kassen fra den siden en er når en står foran kassen. Den som sitter bak kassen er den som skanner varene, evt. slår inn prisen manuelt, og som kunden foran kassen betaler det endelige beløpet til. Den som har passert kassen etter å ha betalt befinner seg utenfor kassen.
  2. Cirka dekker et tidsrom på ± 10 minutter før den angjeldende tidspunkt, dvs. mellom kl. 1650 og 1710. Noen vil sette grensen mellom helt time og kvart på/over, det vil si at tidsrommet da vil være fra 16.47.30 til 17.07.30.
  3. Stor er et relativt begrep. En kan vanskelig angi hvilke størrelse som må overskrides for at en mage skal angis som stor. Den personen som beskrives å ha stor mage, vil kunne ha egne synspunkter på om magen er stor eller ikke, det samme gjelder dem som iakttar den aktuelle personen. De omstendigheter personen er berørt av vil også telle inn, en gravid kvinne vil neppe bli målt på samme måte som en overvektig.
  4. Begrepet liten kan diskuteres på samme måte som stor (se 4 ovenfor), men her kan beskrivelsen være mer objektiv, dvs. at jakken faktisk er så liten og trang at den ikke lar seg kneppe igjen eller lukkes ved hjelp av glidelås, noe som kunne ha skjedd dersom en annen person hadde jakke på seg.
  5. Betaling kan skje ved overrekkelse av kontanter, ved hjelp av bankkort, eller ved at beløpet registreres og senere forfaller til betaling.
  6. Overfylt, dvs at noen varer stikker opp over den tenkte flaten som dannes mellom de øvre kantene av vognen.
  7. Ned, altså en loddrett bevegelse i retning gulvet hvor kurven plasseres tett inntil beina på den som bærer kurven.
  8. Nestemann angir ikke kjønn på personen, en kunne tenke seg innovasjonen nestekvinne, men dette ordet er omtrent ikke i bruk. Det er registrert 356 treff på Google (070412). I den etterfølgende leddsetningen brukes  anaforen “han” seks ord etter “nestemann”. Dermed blir det klart avt det her er snakk om en mann.
  9. Dette er kanskje et noen misvisende uttrykk idet den etterpåfølgende reaksjonen viser at vedkommende ikke hadde oppnådd full innsikt, noe som ville ha resultert i en aksept av status quo.
  10. Hennes må forstås i snever forstand, dvs. den plassen hun hadde ervervet seg temporært gjennom å stå i kø. Plassen kan ikke avgrenses fysisk til et sted i butikken, idet køens bevegelse mot kassen medfører at kundene stadig står på et nytt geografisk område. Hennes plass er altså relatert til de andre personene som står i kø. Denne plassen tildeles ikke før man bestemmer seg for å gå og betale. I noen tilfeller vil bevegelse bort fra plassen kunne gjøres risikofritt, dvs. at neste kunde tillater retur, i andre tilfeller vil dette ikke skje, jf. den aktuelle observasjonen her.
  11. Hver enkelt rekke mot kassene betegnes som egne køer. En vil kunne observere at køer deler seg når en nærmer seg kassene. Dess større avstand fra kassen køen starter, dess større er sannsynligheten for at antall køer er lavere enn ved kassene.
  12. Ved er et noe upresist uttrykk idet det heller angir retning enn proksimitet.
  13. Dette ordet ble uttalt trykksterkt med en tydelig lang vokal på stigende tone.
  14. Dvs. armbåndsur
  15. Dette lett pejorative uttrykket viser at den irriterte sinnstilstand kvinnen demonstrerte inne i butikken nesten er opphørt.
Legg igjen en kommentar

132. Definisjoner

Kø1 foran kassen2 på supermarkedet3, cirka4 klokka fem på ettermiddagen5. En dame6 på rundt førti, stor mage7 og liten jakke8, venter mens familiefaren fremst betaler9. Bak henne står en mann med overfylt handlevogn10. Plutselig11 setter hun kurven12 sin ned og går innover i butikken. Nestemann venter noen sekunder13, så begynner14 han å legge varene på rullebåndet15. Damen kommer tilbake og innser16 at hun må fortsette17 å vente. I en sutrete18, litt hissig19 tone20 beskylder hun mannen for å ha tatt hennes plass21. Han ignorerer22 henne. Hun stiller seg23 i en annen kø.

Jeg passerer24 henne senere ute på parkeringsplassen25, borte ved bensinpumpene26. Hun står sammen27 med en ungdom28 som sier: “Vet du hvor lenge29 jeg har ventet? Det kan da vel ikke ta så lang tid å handle?” Og så peker han på klokka30. “Det var en fyr31 som snek32 i køen, og han hadde handlet masse33”, svarte hun.

  1. kø, m1 (gj fr fra lat. cauda ’hale’), rekke av ventende personer el. kjøretøyer stille seg, stå, kjøre i kø / bryte ut av køen / snike i køen
  2. kasse f1 el. m1 (gj ty. fra it., fra lat. capsa, besl med capere ’ta, romme’) sted for inn- og utbetalinger i butikk, bank o l arbeide, sitte i kassa
  3. supermarked (etter eng.) stor selvbetjeningsforretning. Lokale for salg av forbruksvarer; forretning. Marked n3 (norr mark(n)aðr, gj gfr fra lat. mercatus ’handel, marked’)
  4. cirka el. sirka adv (lat. ‘omkring’, av circus ‘krets’) omtrent, fork. ca. c- 100 kr / c- 10 m
  5. ettermiddag tidsrom fra klokka 12 eller middag til kveld i e- / om e-en / torsdag e-
  6. dame f1 el. m1 (sen norr damma, gj fr fra lat. domina ‘herskerinne’)
  7. mage el. mave m1 (norr magi); sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen, magesekk bladm- / kua har fire m-r
  8. jakke f1 el. m1 (fra ty., jf mno jakka, gj lty fra fr ‘kort trøye’) klesplagg som er kortere enn frakk el. kappe til å bære utenpå skjorte, bluse el. genser dressj-, golfj-, strikkej-, vindj- / gå i bukse og j- t forskj fra dress / kaste jakka også: (forberede seg på å) ta et krafttak
  9. beta’le v2 (lty betalen, av talen ‘telle, betale’); lønne, gjøre opp b- for seg / b- husleie / b- toll, avgifter, skatter / b- kontant / b- av på gjelden / refl: ta seg godt betalt ta høy betaling / refl: b- seg lønne seg, svare seg / jeg b-r! jeg spanderer
  10. handle: handle v1 (norr handla ‘håndtere’, bet. 1, 2 og 3 fra ty., lty, av hand); kjøpe, gjøre innkjøp gå ut og h- litt / h- (inn) til jul / h- hos kjøpmannen på hjørnet / h- seg blakk / h- mat. Vogn: f1 el. m1 (norr vagn) kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side handlev-,
  11. plutselig a2 (fra lty) brå, uventet et p- innfall / adv: med ett p- forstod jeg det
  12. kurv el. korg f1 el. m1 (kurv fra da., norr korf, gj lty fra lat.) (Flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak flette k-er / bære noe i en k- på armen / papirk- /
  13. sekun’d n3 (fra mlat, fork. av pars minuta secunda, eg ‘annen forminskelsesgrad’). Tidsenhet, 1/60 av et minutt, symbol s, fork. sek på s-et øyeblikkelig, presis / i siste s- i siste liten
  14. begyn’ne -ynte, -ynt (fra lty) ta til, åpne; innlede; slå inn på, debutere; med pers subj: jeg begynte der i 1977 / hvem vil b- å lese? / b-r du (med det tullet) nå igjen / b- å gråte / b- på nytt / b- forretning / b- møtet med å synge en sang / b- et nytt og bedre liv / han begynte som gatesanger / med upers subj: det b-r å regne / møtet, programmet b-r klokka 13 / til å b- med gikk alt bra
  15. Rulle: I rulle f1 el. m1 (fra lat. rotula ‘lite hjul’. Bånd: Transportbane som bringer arbeidsstykker til maskiner el. arbeidere løpende b- / overf: meldingene kom på løpende b-
  16. innse, bli klar over, forstå du vil snart i- at du tar feil / jeg kan ikke i- at ditt forslag er noe bedre
  17. fortsette, vare ved, holde fram (med)uværet fortsatte / det fortsatte å regne / f- arbeidet sitt / vi kan f- samtalen en annen gang / dette kan ikke f-
  18. sutr|et a2 el. ~ete a3 som stadig sutrer
  19. hissig a2 (fra ty., av Hitze ’hete’). Bråsint, oppfarende, sint være h- av seg / han ble h- og skjelte oss ut / høre h-e stemmer / kvass, hard en h- kamp
  20. tone m1 (norr tóni ’tone, musikalsk lyd’, opph fra gr tonos’spenning; spent streng; tone’). Framstillingspreg brevet var holdt i en avmålt t- / ikke ta den t-n! / rose noe(n) i høye t-r
  21. parkeringsplass; parkering  m1 f1 det å parkere, plass m1 (norr plaz, gj lty fra lat. platea ’åpen plass, gate’). Sted, rom som tenkes utfylt med eller opptatt av noe, sitteplass, sete bussen var fylt til siste p- / det var bare noen få p-er ledige da forestillingen begynte / få p- på aldershjemmet / ha fast p- på laget / være på p- der en skal være, der en hører hjemme / det er på sin p- er berettiget /sette en på p- irettesette en / sette tingene på p- gjøre det klart hvordan noe virkelig er / brikkene faller på p- en får full oversikt, en forstår hvordan noe henger sammen
  22. ignorere’re v2 (fra lat. ‘være uvitende om’) ikke bry seg om, overse
  23. seg refl pron (norr sik) brukes for tredje pers ent og fl
  24. passe’re v2 (fra fr, av lat. passus ’skritt’) gå, dra forbi, igjennom alle løperne har passert meldestasjonen / klokka passerte halv tolv / hun passerte de sytti / slikt kunne ikke politiet la p- godta, se gjennom fingrene med / en rekke lovforslag passerte Stortinget i går / p- revy i rekkefølge, i tur og orden; hende, inntreffe
  25. parkeringsplass; parkering(fra fr, av sm o s *park) m1 f1 det å parkere, sette noe fra seg, som regel et kjøretøy. Plass m1 (norr plaz, gj lty fra lat. platea ’åpen plass, gate’). Sted, rom som tenkes utfylt med eller opptatt av noe, sitteplass, sete bussen var fylt til siste p- / det var bare noen få p-er ledige da forestillingen begynte / få p- på aldershjemmet / ha fast p- på laget / være på p- der en skal være, der en hører hjemme / det er på sin p- er berettiget /sette en på p- irettesette en / sette tingene på p- gjøre det klart hvordan noe virkelig er / brikkene faller på p- en får full oversikt, en forstår hvordan noe henger sammen
  26. bensinpumpe, pumpeinnretning som en fyller bensin fra
  27. sammen adv (norr saman) i fellesskap, med hverandre, i hop bo s- /ha barn s- / drikke et glass s- / snakke, arbeide s- / eie noe s- / han eide hytta s- med broren / hun bodde s- med foreldrene / gå s- om noe / kalle s- / tromme s- mye folk / sitte tett s- nær hverandre / stimle s- / mot hverandre bilene støtte s- / bite tennene s- / slå hendene s- / i haug, i en masse snøen var føket s- / rote s- papirene / blande s- /flyte s- gå i ett / samle, spare s- sanke i hop / i hop lime, spikre s- /pakke s- også overf: gi opp / dikte, lyve s- noe / slutte seg s- / stå s-samlet / navnene deres nevnes alltid s- i forbindelse med hverandre / regne, legge s- summere, addere / det blir til s- 800 kronersammenregnet, alt i alt / alle s- alle (av et visst antall) / ta seg s-stramme seg opp, konsentrere seg / slå s- en bok lukke / brette, folde s- / skrumpe s- minke / bryte, klappe s- også overf: få sammenbrudd / skyte, slå sønder og s- helt, fullstendig
  28. ungdom -men, -mer: det å være ung ha u-mens friskhet; tidsrom da en er ung det skjedde i hans u-; ungt menneske være så spenstig som en u-, ungt menneske være så spenstig som en u-
  29. lenge adv, komp lenger, superl lengst (norr lengi, av lang) (i) lang tid det ble l- å vente / vi blir ikke l- / hvor l- har du igjen av studiene? /l- før, etter noe / ikke ha l- igjen lang tid igjen å leve / sitt ned så l- /en slik gutt skal en lete l- etter / det er ikke l- til jul
  30. klokke f1 el. m1 (norr klokka, fra mlat, trol opph kelt., lydord). Ur (II) vekkerk- / bytte k-r / klokka slo to / kunne klokka / gå som en k- jevnt og sikkert / k-n er slagen det er over, forbi med noe / vite hva k-n er slagen vite hvordan det forholder seg med noe som er nevnt el. underforstått / tid(spunkt) hvor mange, hvor mye er klokka? / klokka er ti / passe klokka /skru klokka tilbake
  31. fyr m1 (trol fork. av lty firburs ’håndverkssvenn uten arbeid’) mannen hyggelig, flink f- / en sleip, ekkel f- / hva slags f- var det?
  32. snike sneik el. snek, sneket (norr sníkja, besl med *snok) lure, listes- seg forbi noe(n) / det har sneket seg inn en del feil i boka / s- til seg lure til seg / adj i pr pt: som utvikler seg gradvis, lumsk en s-nde sykdom / en s-nde mistanke
  33. masse m1 (fra lat. ‘deig, klump’, av gr maza ’meldeig’, avmassein ’kna’). (Stor) mengde, bråte, svært mye det kom m- folk på festen / vi fikk m- fisk / tjene m- penger / få m- bry med noe

Kilde:  Bokmålsordboka

Legg igjen en kommentar

131. Barnerim

Vi skal stå i kø

bitte bitte bø

Vi har har kjøpt et brød

bitte bitte bø

Nå skal vi betale.

Køen er så lang

bitte bitte bang

En dame slår seg vrang

bitte bitte bang

Nå vil damen krangle

Nå skal vi gå hjem

bitte bitte bem

Damen var litt slem

bitte bitte bem

Men vi skal bare kose!

Legg igjen en kommentar

129. Dvandva

Kø foran den langbrede kassen på supermarkedet, cirka klokka fem på ettermiddagen. En  rundpen dame på cirka førti, sidstor mage og trangliten jakke, venter mens den godsnille familiefaren fremst betaler. Bak henne står en trøttsliten mann med fullfylt handlevogn. Bråplutselig setter hun kurven sin ned og gårspringer innover i butikken. Nestemann nøleventer noen sekunder, så begynner han å legge varene på det svartblanke rullebåndet. Damen kommer tilbake og innser argsint at hun må fortsette å vente. I en hissigsutrete tone beskylder hun mannen for å ha tatt hennes plass. Han ignorerer henne. Hun stiller seg i en annen kø.

Jeg passerer henne senere ute på  den langsmale parkeringsplassen, borte ved de blåoransje bensinpumpene. Hun står sammen med en hengsletulenkelig ungdom som sier grettensint: “Vet du hvor lenge jeg har ventet? Det kan da vel ikke ta så endeløslang tid å handle?” Og så peker han på klokka. “Det var en som snek i den langsomsakte køen, og han hadde handlet massemye”, svarte hun.

Legg igjen en kommentar